Fotograf Karin Pedersen,barnefotografering,babyfotografering,nyfødtfotografering,familiefotografering,sarpsborg,fredrikstad,moss,halden,oslo,vestby
Fra frisk til alvorlig syk uten å vite det!

Fra frisk til alvorlig syk uten å vite det!

For kort tid siden ble jeg spurt av Crossfit Sarpsborg om jeg ville bidra med å dele historien min i forbindelse med deres årlige Crossfit mot Kreft arrangementet. Jeg har vært en ivrig bruker av Boxen i flere år. Siden jeg ser hvilken verdi min historie har med tanke på at den kan hjelpe andre, og kanskje også redde noen fra denne forferdelige sykdommen, – har jeg valgt å dele den med en liten tilpasning her i bloggen min også

Jeg ble kjent med Crossfit første gang på arrangementet Crossfit mot kreft for noen år tilbake. Jeg tenkte ikke så mye på kreft den gangen og det er en rar følelse å bidra til arrangementet på en annen måte i år. Jeg falt sånn for treningsformen den gangen. Ikke bare fikk jeg en ny treningsform, men også nye venner og samhold som gjorde treningen til noe jeg gledet meg til. Å bli heiet og pushet gjennom økter jeg ikke trodde jeg ville klare, var så godt for både kropp og sjel. Og det lettet både på formen, ensomhet og lange dager.

Livet mitt snudde helt opp ned da jeg en ettermiddag satt på Kalnes sykehus og fikk diagnosen livmorhalskreft. Jeg var ikke syk og hadde ingen spesielle symptomer. Jeg gikk fra å være «helt frisk» den ene dagen, til å være kreftsyk den andre. I starten ville jeg ikke tro på det. Jeg var jo så frisk og oppegående og det hele var så forvirrende. Jeg hadde en sunn livsstil, var aktiv og hadde trent Crossfit flere ganger i uken i flere år. Jeg hadde god styrke og var veldig sjeldent syk.

Jeg ville ikke tro at kreft kunne skje meg. Sannheten er at det kan ramme alle type mennesker, både unge og gamle, trente og utrente, sunne og usunne, for det finnes ingen garantier mot å få kreft. Det er det skumle med sykdommen. Allikevel er det å være i god form en stor fordel når man først blir rammet og må gjennom en kreftbehandling. Det kan jeg selv skrive under på.

Den ettermiddagen husker jeg at jeg satt alene i bilen min på parkeringsplassen på Kalnes og øvde meg på å si «Jeg har kreft!» uten å strigråte, for hjemme satt det tre barn jeg er alenemamma for, som jeg skulle fortelle det til. Jeg følte selv at diagnosen var en dødsdom, for mesteparten av de historiene jeg hadde hørt og lest om gjennom tidene var så dystre. Er det sånn det skulle gå med meg? Jeg var veldig urolig for hva prosessen jeg skulle gjennom, ville gjøre med meg og mine nærmeste. Det er en sykdom som ikke bare påvirket meg, men berørte hele familien min, venner og bekjente.

Jeg måtte omgående gjennom en rekke undersøkelser på lokalsykehus og radiumhospitalet. Det var strenge restriksjoner pga Corona, så jeg måtte møte alene til alle timene. Man føler seg brått veldig sårbar og liten i en slik situasjon, men med et fenomenalt helsevesen og godt tilrettelagt program, følte jeg meg alltid ivaretatt. Det ble raskt konkludert at svulsten min skulle fjernes kirugisk. Å vente på operasjonen ble de to lengste ukene i livet mitt.

Operasjonen var vellykket, men veldig tøff. Legene fjernet livmoren min, livmorhalsen, egglederne og 17 lymfeknuter. 9 dager etter jeg ble operert fikk jeg beskjed at jeg var ferdig behandlet. Det ble endelig bekreftet at det ikke var noe spredning, så jeg slapp cellegiftbehandling. På kort tid hadde jeg gått fra en kreftdiagnose til å bli kreftfri. Det er surrealistisk og umulig å beskrive hvor godt og rart det er på samme tid. Jeg hadde flaks at kreften min ble oppdaget i et tidlig stadium mens svulsten var liten, – jeg sier flaks fordi jeg i flere år har vært dum og ikke fulgt den anbefalte screeningen, limorhalsprogrammet, – flaks fordi det var tilfeldig at jeg tok en celleprøve, men det handler ikke om flaks at jeg er kreftfri. Jeg er heldig. Det kan jeg takke kreftforskningen for og alle som har bidratt til kreftsaken. Nå har jeg over 90% sjanse for fortsatt å være i live etter 5 år, være mamma for barna mine – fordi kreften min ble oppdaget og behandlet før den hadde spredd seg.

Det er 4 uker siden jeg ble operert, og selv om jeg kan glede meg over å være kreftfri. Er det fortsatt en del som gjenstår før jeg er tilbake der jeg var, tiden vil vise hvor lang tid det tar. Jeg har nå over 20 cm langt vertikalt arr på magen som alltid vil minne meg på hva jeg har overlevd. Energinivået og smerter er varierende med noen veldig bra dager. Jeg hadde aldri kommet meg så raskt hadde det ikke vært for et bra helsevesen, familie og nære fantastiske venner som har støttet meg gjennom hele prosessen ♥

Crossfit mot Kreft og andre arrangementer som støtter kreftsaken vil nå være langt mer meningsfylt for meg enn noen gang før. Jeg håper du føler deg motivert til å følge opp dine egne undersøkelser. Sette fokus på helse, komme i form og bidra til felles innsats i kampen mot kreft.

Crossfit mot kreft arrangeres lørdag 7 November. Det holdes en felles teamøkt, loddsalg og salg av blant annet Crossfit mot kreft t-skjorta som jeg gleder meg til å kjøpe i år. Jeg har vært med å velge ut fargen i år. Alle pengene som kommer inn går uavkortet til kreftsaken.

Jeg begynner å jobbe igjen mandag 12 oktober og håper jeg gradvis vil være i full sving igjen i løpet av oktober/november. Jeg tar bare noen få oppdrag, så vil du veldig gjerne at jeg skal fotografere babyen din, anbefaler jeg å booke inn med termindato før fødsel for nyfødtfotografering, og så snart som mulig ved andre fotograferinger. De som bookes inn blir prioritert.

Takk for at du leste historien min. Del den gjerne. Kanskje kan den redde noen som er syke uten å vite det 

Karin ♥

fotograf,karinpedersen,nyfødtfotograf,babyfotograf,sarpsborg,viken,østfold,fredrikstad,moss,halden,vestby,oslo,fineart,baby,babyfoto,sovebilder