F e r i e t i d
Den herlige stemmen til den 8 år gamle gutten min vekker meg 06.00 en morgen.
«Skynd deg mamma!! Våkne opp! Vi må skynde oss å dra!»
Både forfjamset og nysgjerrig våkner jeg til liv og lurer på hva som er så hastverk.
«Vi må skynde oss å bade før sommeren er over! I dag er det sol!».
De store nydelige blå øynene hans er vidåpne, fjeset er full av glede og den søte sovesveisen hans får håret til å stå alle veier. Hjerte mitt sprekker av lykke selv om klokken er 06 om morgenen på en fridag. Et lite titt ut mellom persiennene ser jeg sol og blå himmel, men ingen i gatene, ikke en spurv en gang virker å ha våknet enda. Jeg skjønner allerede hvordan de neste timene kommer til å bli. Jeg må forklare for han, at det er altfor kaldt å bade nå. Vi må vente litt. Så han venter.
06:15 «Kan vi dra nå?»
06:30 «Hva med nå?»
06:45 «Nå har jeg venta i hundre timer!»
07:00 «Sommeren er over før vi rekker å bade!»
07:15 «Jeg er akkurat som en delfin som ikke får puste av å være så lenge på land!»
Han kvitrer og åler seg rundt på gulvet akkurat sånn jeg kan tenke meg en delfin ville gjort på land. Jeg er forundret over hvordan han kan spille så bra og undrende om det fins en skuespillerkarriere for han der i framtiden. Han elsker å bade, elsker å flyte og svømme rundt i timesvis. For han er sommeren ensbetydende med bading. Jeg vet jeg ikke kan utsette det noe lenger. Delvis fordi sommeren i år er så ustabil, og delvis i dårlig samvittighet for avgjørelsen om å droppe den nesten årlige 5 timers lange kjøreturen til Dyreparken i år, i ønske om noen nye opplevelser.
Han er i ekstase når vi rygger ut bilen fra parkeringsplassen. Søstrene hans ligger fortsatt og sover. Vel framme hopper han ut av bilen og legger på sprang over gressplenen. Det er så vidt jeg klarer å holde følge med han, fortsatt trøtt av den tidlige starten på dagen, men så fylt av lykke over den store gleden hans. Han sparker av seg sandalene i luften og suser ut i vannet uten å kjenne på det først. Hopper opp på krokodillen sin og padler i vei.
Han veksler mellom å stupe rundt i vannet, et par bein bryter vannoverflaten og forsvinner like fort før han dukker opp igjen med hode først. Han er en slags delfin der han leker rundt i vannet, som han bare deler med noen svaner og en flokk måker.
Etter noen timer kjører vi hjemover igjen. Det fyller meg med en sånn glede å se han sitte i baksete og stirre ut av vinduet med et tilfreds smil. Jeg spør han om han er fornøyd.
«Dette er helt perfekt!»
Tanken streifer ofte innom den dagen. Det å danse gjennom sprederen, løpe barbeint på astfalt, eller dra på stranden før spurvene har stått opp, er lett å glemme som verdifulle sommerminner. I streben etter å gi barna det beste av det beste, er det lekende lett å betale dyre ferier, se eksotiske dyr og stadig vanskeligere å velge en enkel ferie. Allikevel kan det enkle være minst like verdifult.
Jeg ønsker deg en riktig god sommer!
